Holmlias historie

Holmlia i middelalderen

Holmlia har i middelealderen hørt til et større område som ble kalt "Rudin". Dette området skal ha omfattet Søndre Nordstrand, Østre Oppegård, områdene innover i Østmarka og Sørmarka og muligens deler av Nordstrands-platået. ("Rudin" er flertallsform av ordet "rud", som betyr rydning.)

På området som i dag kalles Holmlia, var det mest sannsynlig to gårder i Middelalderen; Ås og Holm. Disse to gårdene ble gjennom århundrene delt opp i mindre bruk og er opphavet til dagens ulike boligområder.

Det ser ut som om skogsdrift og tømmerhandel var et viktig virke i området allerede på 1300-tallet.

Etter Svartedauden eller ødegårdstida ble Rudin nærmest lagt helt øde, og det skulle gå flere hundre år før det ble noe særlig liv og røre i området.

 

Nytt liv på Rudin

På 1500- tallet er det kommet frem i skriftlige kilder at gårdene i området hadde eiere. Gårdene ble kjøpt, byttet, solgt og utleid. Menneskene der drev med sagbruksdrift og trelast. Kanskje fungerte gårdene som en slags seter. Men fra 1600-tallet hadde gårdene fast bosetting, - ofte i form av oppsittere (en som leide gården, drev den og bodde der.)
Rundt 1770 ble gårdene Holm og Ås drevet av selveide bønder.
På begynnelsen av 1800-tallet var det fortsatt bare de to gårdene, Holm og Ås, på Holmlia. Men gjennom dette århundre ble flere gårder skilt ut fra disse to gamle gårdene og fra gården Øvre Ljan.
Fra Holm: Rosenholm og Lia
Fra Ås: Nordre Ås og Søndre Ås (som etter hvert ryddet husmannsplassen Åsbråten under seg)
Fra Øvre Ljan: Skovbakken (Skaubakken), Rydningen (Rønningen) og Ravnåsen.
Fra Lerdal i Prinsdal: Asperud (Aasbru)

 

Aktiviteter på Holmlia

Allerede i 1922 ble det stiftet en idrettsforening på Hauketo. (Hauketo var på den tiden betegnelsen på området Hauketo, Prinsdalen og Holmlia). I 1931 ble Hauketo sportsklubb startet. Ut fra dette forstår vi at det er ikke bare i dag at idrett har vært viktig på Holmlia.
Det ble også drevet mye med jakt og fiske i området. Helt frem til det siste har det vært et rikt dyre- og fiskeliv på Holmlia.

 

Jernbanen

Alt i 1866 kom det et krav om at det måtte bygges jernbane fra Christiania gjennom Smålenenes amt (Østfold) til Sverige. I juni 1874 fattet Stortinget sin beslutning. Jernbanen skulle bl.a. gå gjennom Holmlia. Det ble bygget bru over Ljanselva, langs vestsiden av Sloreåsen og Ravnåsen, gjennom Lusetjerndalen og over Holmsmyra fram til Holm gård. ( Holm gård lå rundt der Holmliaveien og Rosenholmveien krysser hverandre)
I 1913 vedtok Stortinget at Smaalensbanen skulle legges om på strekningen Ljan - Holm. Istedenfor å gå over Ljansviadukten skulle banen legges om Hauketo. I 1925 sto den nye banen ferdig og Hauketo stasjon ble innviet. Holmlia fikk ingen stasjon, bare et stoppsted. Lokalt ville de at stoppestedet skulle hete Holm etter gården, men det var det allerede en stasjon på Vestfoldbanen som het. NSB foreslo Lia etter den gamle husmannsplassen på Holm gård. Resultatet ble Holmlia. Navnet på stoppestedet ga senere navn til hele området.

 

Krigen

Krigen hadde stor innvirkning på liv og virke også på Holmlia. Visste du at Max Manus, en av våre største krigshelter, bodde deler av sitt liv på Asperud? Og at det var en fangeleir på Ljanskollen? Mer informasjon kan du bl.a. finne i boka "Om Holmlias historie" av Arnfinn Nygaard.

 

Drabantbyen Holmlia

Fra 50- tallet begynte både industri og bebyggelse å ta seg opp på Holmlia. I juni 1956 flyttet de første beboerne inn i dagens Holmlia boligsameie. Utbyggingen av Holmlia ble vedtatt i 1976. Høsten 1980 flyttet de første beboerne inn i det "nye" Holmlia, Sloreåsen. I dag bor det rundt 35000 mennesker i bydelen.

1980 - Sloreåsen er innflyttingsklar

1980-årene: Hallagerbakken, Asperud, Lerdalstoppen, Skovbakken, Ravnåsen, Nordre Ås, Åsbråten, Toppåsen og Fjeldlund er innflyttingsklare boområder

1982 - Holmlia senter åpner 4/12

1982 - Holmlia stasjon åpner, har i dag omtrent like mange reisende som Lysaker og Drammen. Stasjonen ble pusset opp vinteren 2011-2012.